Dette er et av bildene fra stedet jeg hadde drømt om å komme til i nesten hele livet. Etter 130 mil på veien satt jeg endelig der, i de finske skogene nær grensen til Russland, mens kvelden la seg over myra.

Bjørnen satt rolig i landskapet mens disen hang mellom trærne og himmelen fikk et svakt rosa skjær. Et stille øyeblikk uten dramatikk – og kanskje nettopp derfor et av de møtene jeg husker aller best.

Etter nesten 60 år med fascinasjon for bjørn var det en spesiell følelse å sitte der og se den være akkurat det den skulle være: vill, fri og hjemme.